Karoline og jeg var i Østkantavisa uka før påskeferien og fikk i oppdrag å dra til Deichmanske bibliotek på Grünerløkka for å skrive om et bokforedrag om boken “Heia mamma!”

Dette er siden i avisen:

Caroline Sørensen (16)
Abildsø

Jeg bruker egentlig ikke så mye penger. Det går litt opp og ned fra måned til måned. Pengene går vel til mat, månedskort og klær hvis jeg trenger det. Jeg har jobb så jeg har en inntekt der og jeg har stipend.

Håkon Mosvoll (17)
Nordstrand

600 kr bruker jeg i måneden. Penger får jeg av foreldrene mine, men i sommerferier jobber jeg. Jeg bruker penger på kino, mat og cola.

Jeanette Tiainen (17)
Bjørndal

Jeg bruker 7000-8000 kr i måneden på klær, mat og månedskort. Jeg er gangske impulsiv så forrige dagen kjøpte jeg et piano. Jeg har stipend og jeg jobber.

Sara Smith (17)
Asker

Jeg tror jeg bruker ca. 5000 kr i måneden. Det går i mat, klær og månedskort. Jeg jobber, men inntekten er litt ustabil så jeg får penger av mamma hvis jeg trenger.

Ulf Klinteberg (17)
Furuset

Jeg bruker nok 1000 kr i måneden. Jeg får stipend og barnebidrag. Pengene går til på månedskort og slike ting.

På vår UFO-side lagde vi også en liten boks med tips til ungdom. Siden vår side handler om økonomi betsemte vi oss for å tipse ungdom om hvordan å spare penger!

Tips til deg som vil spare penger!

1. Sett deg ned og tenk over hvor mye penger du egentlig bruker, og hva som er unødvendige utgifter.
2. Kantinemat er dyrt. Ta med matpakke på skolen.
3. Legg av en viss sum av lommepengene dine hver måned.
4. Få deg et ungdomkort hos banken din. Sperr kortet ditt på en viss sum. Dette vil begrense innkjøpene dine og du vil slippe bruke masse penger på unyttige ting.
5. Hvis du tenker på å kjøpe bolig senere, opprett en BSU-konto (Boligsparing for Ungdom).
6. La være å kjøpe merkevarer. Billigere betyr ikke dårligere.
7. Hvis du ikke har konkrete planer om hva du skal kjøpe, legg igjen lommeboken hjemme.
8. Be teleoperatøren din sette en maksgrense på mobilabonnementet ditt.
9. Kjøp A-kort i stede for månedskort, dette sparer du en del på i lengden.
10. De fleste banker har tilpassede ungdomskonti med gunstige avtaler. Besøk din bank for mer informasjon!

Før vinterferien skulle vi lage et 8siders bilag for et byggeblad. Vi var mange som ville være med så vi delte oss opp i flere grupper som skrev forskjellige artikler og intervjuer. Jeg jobbet med Camilla og Karoline, og vi dro til Hovin skole for å snakke med noen 10.-klassinger om hvorfor/hvorfor ikke de velger byggfag når de skal starte på videregående til høsten ‘07. Jeg synes saken ble veldig bra. I tillegg til hovedsaken lagde vi en enguet hvor vi spurte om hvorfor 10.-klassingene ikke søkte byggfag.

Hovedsaken kan leses her:

Det er mangel på håndverkere i Norge. Dagens ungdom klager på for lite informasjon om yrkesfagene og mener det er grunnen til at så få velger håndverksutdanning, og i stedet velger studiespesialiserende fag.

I disse dager er det tid for tiendeklassinger over hele Norge å velge videre utdanning. Vi vet at det stort sett bare er gutter som velger de tradisjonelle håndverksfagene når dette valget skal tas. Vi vet også at disse guttene er det få av, spesielt i Oslo. Det vi derimot ikke vet, er hvorfor det er sånn. Gir disse yrkene for dårlig status for dagens ungdom som er så opptatte av å være vellykket? Eller er det helt andre ting som er avgjørende for valgene deres? Og hva vet egentlig ungdom om håndverksfag?

Martin Orderud (16) og Hanna Gunnesen (15) på Hovin skole i Oslo, velger begge bort byggfag til fordel for idrett og studiespesialisering.
– Det er det samme om du er snekker eller kontorrotte. Jobb er jobb. Jeg er bare ikke interessert i sånt, sier Hanna.
Martin derimot har en drøm om å bli brannmann, og har vurdert en rørleggerutdannelse.
– Når man skal bli brannmann er bra å ha litt håndverkserfaring, allikevel var det fotballen som vant over møkkete hender og tette rør, forteller Martin.

Selv om Hanna sier at byggfag ikke er noe for henne, innrømmer hun at hun vet fint lite om faget og jobbmulighetene. Dette er Martin enig i.
– Det har egentlig ikke blitt gitt så veldig mye informasjon om de linjene som ikke gir studiekompetanse. Lærerne regner vel med at alle vil studere etter videregående, sier han.
– Det er egentlig ganske dumt. Hadde det blitt gitt mer informasjon hadde kanskje flere valgt fag som nettopp byggfag, sier Hanna.

Det har Hanna kanskje rett i? For i 10. klasse på Hovin skole er det to av ca 80 elever som skal søke byggfag i år. De heter Oscar Andreas Krook (15) og Remi Olsen (15) og er enige med Martin og Hanna om at det er blitt gitt for lite informasjon. Oscar vil bli tømrer, og den informasjonen han trengte for å ta det valget har han fått hjemmefra.
– Faren min er tømrer, så det er et naturlig valg for meg. Men det er ikke sikkert at jeg hadde tatt det samme valget hvis faren min for eksempel var sivil økonom.
Remi vil bli rørlegger, og har fått informasjon om faget på samme måte som Oscar. Nesten alle i familien hans er rørleggere, og de eier egen bedrift.
– Det hadde vært kult å overta den en gang i fremtiden, men det er ikke noe mål jeg har satt meg. Vi får se hva som skjer, sier Remi.

Både Martin, Hanna, Oscar og Remi er enige om at negativ informasjon ødelegger for de unges valg. Vi hører hele tiden mediene klage over at norske håndverkere er for dyre, og derfor leies det inn polakker og andre østeuropeere som gjør den samme jobben for en billigere penge.
– Jeg tror dette er veldig negativt for fremtidlige håndverkere i Norge som kanskje blir skremt av den harde konkurransen de vil møte i arbeidslivet, men dette skremmer ikke meg, smiler Oscar.
Han håper at forholdene vil forbedre seg innen han er ferdig utdannet.

De fire ungdommene synes det er blitt gitt altfor lite informasjon å finne om håndverksfagene. Yrkesmessa i Oslo Spektrum hjalp ikke akkurat til med å informere uvitende elever om mulighetene innenfor programfaget Bygg og anleggsteknikk.
– Kanskje det burde reklameres litt mer for byggfagene? legger Martin til. Hanna foreslår litt friskere brosjyrer og kanskje noen filmer eller foredrag med folk innen faget. Oscar har liten tro på at ungdommer kommer til å lese brosjyrene, men tror annen reklame bare vil være positivt.

Det er viktig at informasjonen kommer frem til ungdommen. Hvis byggfagene vil markedsføre seg ovenfor ungdom må de kommunisere med ungdommen på et språk de forstår.

I en treukers periode før jul hadde PTF Journalistikk et samarbeid med Aftenpostens Si;D lokalt. Oppgaven var å samle inn fire innlegg, velge et “ukens innlegg” av disse fire, og lage en enquet om temaet i innlegget. Aftenposten var veldig fornøyde med arbeidet vårt, og jeg synes selv det gikk veldig bra selv om det kunne være litt stressende til tider.

Leveringen fra 14. desember 2006 kan leses her.

Camilla og jeg gjorde et intervju med Erika Calmeyer etter at hun ble revysjef. Vi pratet også med Martine Mathisen og Vetle Gjærum Hansen om hvorfor de valgte nettopp Erika til revysjef nummer tre.

Hele intervjuet kan leses her.

Dette er et intervju av Ivar P. Samuelsen om hans rotur gjennom Europa til Hellas. Dette intervjuet ble til i slutten av oktober ‘06, under et treukers prosjekt i klassen hvor vi fikk skrive om akkurat hva vi ville, og så skulle det legges ut på elvebakken.no. Vi kunne jobbe flere sammen, men jeg valgte å jobbe alene fordi jeg liker det bedre. Da slipper jeg å forholde meg til noen andre, og jeg kan gjøre det sånn jeg vil. Resultatet synes jeg ble helt ok. Det er ikke mitt stolteste verk, for å si det sånn.

Det ble gjort noen endringer av Ragnar Millstein før det ble lagt ut på nett. Blant annet overskriften som før lød: Liten mann stor eventyrlyst. Jeg ble veldig sjokkert og fornærmet da jeg oppdaget det, men jeg har lært åleve med det.

Intervjuet kan leses her.